-
Notifications
You must be signed in to change notification settings - Fork 0
Status rapport
Teamet i HelpingHand har valgt å bruke et standard REST API sammen med en statisk webklient. Dette valget ble gjort fordi det er en enkel og oversiktlig arkitektur som er lett å utvikle og vedlikeholde.
Utviklerne i HelpingHand har valgt at applikasjonen ha en React basert frontend som kommuniserer med en Rust backend. Kommunikasjonen skjer gjennom REST API. Denne arkiteturen ble valgt for å oppnå separation of concerns, slik at applikasjonen er lettere å skalere, vedlikeholdbart og generelt lettere å utvikle.
Rust-økosystemet har en innebygd verktøykjede som gir en god utvikleropplevelse (DX). cargo er ett felles grensesnitt som vi bruker til avhengighetsstyring, kompilering, kjøring, linting (cargo clippy), formatering (cargo fmt) og testing (cargo test). Dermed slipper vi å sette sammen og vedlikeholde flere separate verktøy.
JavaScript/TypeScript-økosystemet har lenge vært fragmentert. Det har vært vanlig å bruke ett verktøy for formatering (Prettier), ett for pakking (Rollup) og ett for utviklingsserveren (Vite). Vite+ er inspirert av Rust-økosystemet og cargo, og samler disse oppgavene i én felles verktøykjede. Det gir frontend-utviklingen den samme helhetlige arbeidsflyten som vi har på backend.
Vi bruker Mise til tre ting:
- Verktøystyring: alle på gruppen bruker de samme versjonene av utviklingsverktøyene.
- Miljøvariabler: konfigurasjon styres per prosjekt.
-
Oppgaver (tasks): skript som kjøres med
mise run.
Dette gir en mer helhetlig utvikleropplevelse. Én person kan sette opp en arbeidsflyt én gang, og resten av gruppen kjører den bare med mise run.
Backend trenger hemmeligheter for å kjøre, for eksempel API-nøklene til Cloudflare R2. Den tradisjonelle løsningen er å legge alle hemmelighetene i en .env-fil. Det skalerer dårlig: filen må synkroniseres manuelt mellom alle på gruppen, og hver endring kan gjøre at applikasjonen ikke starter hos de som har en utdatert kopi.
Vi kombinerer derfor Mise med hemmelighetsforvalteren Infisical. Mise-oppgavene henter og injiserer hemmelighetene ved kjøretid, så ingen .env-filer må deles i gruppen. Hemmelighetene ligger på ett sentralt sted, endringer blir tilgjengelige for alle med en gang, og ingen hemmeligheter havner i Git-repoet.
Prosjektet bruker Git til versjonskontroll og NTNUs GitHub-instans (git.ntnu.no) til å lagre kildekoden og koordinere utviklingsarbeidet. Utviklere kan dermed klone prosjektet, installere avhengighetene og konfigurere miljøvariablene før de kjører applikasjonen lokalt.
Vi bruker GitHub Actions til å automatisere CI/CD-pipelinen. CI kjører automatisk ved hver push og består av flere kvalitetskontroller: linting, kompilering, testing og en sjekk av at databasemigreringene kan reverseres. Hensikten med CI er å holde repoet i en kjørbar tilstand til enhver tid, derav navnet kontinuerlig integrasjon.
De automatiserte testene fungerer også som regresjonstester. De bekrefter at eksisterende funksjonalitet fortsatt virker etter nye endringer.
Det er ikke mulig å pushe direkte til main, fordi main branchen blir distribuert automatisk av CD-pipelinen. For at repoet alltid skal være klart til distribusjon, må alle endringer som skal inn i main gå gjennom en pull request. Den må bestå CI og bli godkjent av minst én annen på gruppen før den kan merges.
Når en endring er merget til main, distribuerer CD-pipelinen den nye versjonen automatisk. Dette gjør vi med Dokploy, en selvhostbar plattform med åpen kildekode. Dermed blir nye versjoner tilgjengelige på en pålitelig og konsistent måte.
Disse er de ulike kjerne funksjonalitetene som er implementert:
- En bruker skal kunne legge ut en utstyr
- Brukeren skal kunne endre på opplysnigner om verktøyet
- Man kan se hva alle andre har lagt ut og finne det man leter etter ved søk eller filter
- Man kan låne verktøy
- De som låner ut kan godt eller avslå forespøselet om lånet
Vi jobbet i ukelange sprinter, som startet hver tirsdag med sprintplanlegging. Under planleggingen definerte vi hva vi ønsket å oppnå, og delte opp større oppgaver i mindre deloppgaver.
Vi holdt et Scrum-møte på fredag, og hver sprint ble avsluttet på mandag med en sprintgjennomgang og et retrospektivmøte.

Figur 1: Bilde av utviklings Scrumboard
Figur 1 viser Scrumboardet som ble benyttet i utviklingsarbeidet. For hver sprint ble det valgt ut oppgaver og mål som teamet ønsket å fullføre innen sprintens slutt. Oppgavene ble organisert og fulgt opp gjennom hele utviklingsprosessen.

Figur 2: Øvrige Scrumboards brukt i prosjektet
Som vist i Figur 2 benyttet teamet i tillegg fire andre Scrumboards med ulike formål. Denne oppdelingen bidro til en mer modulær organisering av arbeidsoppgavene og gjorde det enklere å holde oversikt over ulike deler av prosjektet. Hvert Scrumboard hadde egne tidsfrister og tilhørende oppgaver, slik at teammedlemmene til enhver tid hadde oversikt over hva som skulle leveres og når det skulle være ferdigstilt.
| Kategori | Nick Heggø | Arpit sahoo | Einar Lien | Mahmoud Madhun |
|---|---|---|---|---|
| Backend | 33:45 | 22:00 | 35:35 | 5:00 |
| Design | 3:00 | 3:00 | 3:00 | – |
| DevOps | 8:00 | 4:00 | 9:40 | – |
| Documentation | 18:30 | 26:00 | 26:15 | 15:00 |
| Frontend | 6:00 | 17:00 | – | 36:30 |
| Research | 3:30 | 3:10 | 1:40 | 5:00 |
| User Testing | 1:00 | – | – | 1:00 |
| Sum | 73:45 | 75:10 | 76:10 | 62:30 |
Utviklerne i HelpingHand er fornøyde med hvor langt de har kommet med applikasjonen, men utviklingsprosessen har også bydd på flere utfordringer.
-
I starten av prosjektet hadde to av gruppemedlemmene gyldig fravær over en lengre periode. Dette førte til en økt arbeidsbelastning for de øvrige medlemmene og gjorde det utfordrende å opprettholde den planlagte fremdriften.
-
I den første utviklingsfasen arbeidet gruppen relativt isolert, hvor enkelte medlemmer hovedsakelig fokuserte på frontend og andre på backend. Dette resulterte i at ikke alle opparbeidet den samme forståelsen av hele systemet, noe som tidvis gjorde samarbeid og kunnskapsdeling mer utfordrende.
-
Compose Multiplatform virket i utgangspunktet som en lovende løsning for å dele kode mellom plattformer. Etter hvert erfarte gruppen imidlertid at utviklingen av et felles brukergrensesnitt var mer kompleks enn forventet. Dette ga teamet verdifull innsikt i utfordringene knyttet til å utvikle en løsning som fungerer godt både på mobile plattformer og på web.
-
Beslutningen om å migrere applikasjonen fra Kotlin Multiplatform og Compose Multiplatform til en Rust-basert backend og React-basert frontend medførte en betydelig arbeidsbelastning. Selv om den opprinnelige løsningen allerede hadde en fungerende MVP, krevde migreringen omfattende omskriving, testing og tilpasning av eksisterende funksjonalitet. Dette reduserte tiden som kunne brukes på videreutvikling av nye funksjoner.
Til tross for utfordringene har prosjektet vært en svært lærerik opplevelse for hele teamet. Medlemmene har fått verdifull erfaring med nye teknologier, samarbeid i et utviklingsteam og praktisk bruk av Scrum. Prosessen har også bidratt til at teamet har blitt bedre kjent med hverandres styrker og arbeidsmetoder, noe som har styrket samarbeidet gjennom prosjektperioden.