-
Notifications
You must be signed in to change notification settings - Fork 0
Arkitekturskisse

Som tidligere nevnt HelpInHand benytter en REST-basert arkitektur bestående av en Rust-basert backend og en React-basert frontend. Denne oppdelingen sikrer at all forretningslogikk, databehandling og kommunikasjon med eksterne tjenester håndteres på serversiden, mens klienten primært er ansvarlig for presentasjon og brukerinteraksjon.
Backend-applikasjonen er utviklet i Rust, et språk kjent for høy ytelse og minnesikkerhet uten behov for garbage collection. Backend har ansvar for forretningslogikk, datavalidering og eksponering av REST-endepunkter som benyttes av klienten.
Frontend-applikasjonen er utviklet med React. React er et komponentbasert rammeverk som gjør det enklere å utvikle interaktive brukergrensesnitt og gjenbruke komponenter på tvers av applikasjonen. Frontenden kjører i brukerens nettleser og kommuniserer med backend gjennom HTTP-baserte REST-kall.
For lagring av data benytter systemet PostgreSQL som primær database. PostgreSQL sørger for at data lagres pålitelig og er tilgjengelig mellom brukerøkter. Teamet planlegger i tillegg å implementere Redis som en cache løsning for å minimere responstider og avlaste databasen ved hyppige forespørsler.
Autentisering og autorisering håndteres gjennom Keycloak ved hjelp av OpenID Connect (OIDC). Ved å benytte en ekstern Identity Provider (IdP) kan prosjektet dra nytte av etablerte og velprøvde sikkerhetsmekanismer uten å implementere disse selv. Dette lar teamet fokusere på systemets kjernefunksjonalitet samtidig som brukernes identitet og tilgangskontroll håndteres på en sikker måte.
Løsningen er distribuert på en virtuell maskin i OpenStack. Applikasjonens tjenester kjører i Docker containere administrert av Dokploy. Mediafiler lagres separat i Cloudflare R2, noe som teamet har tatt hensyn til for å reudsere belastning på databasen. Denne arkitekturen har blitt valgt for å være skalerbar, sikker og vedlikeholdbart.
Den opprinnelige planen var å utvikle en Kotlin-basert backend sammen med Compose Multiplatform for frontend. Valget ble tatt fordi gruppen hadde en felles interesse for mobilutvikling, og prosjektet ga en god mulighet til å lære nye teknologier og rammeverk. Teamet vurderte også å implementere autentisering og autorisering selv for å få større kontroll over løsningen.

Underveis i utviklingen erfarte gruppen at denne arkitekturen ville kreve betydelig mer arbeid enn først antatt. Særlig utvikling og vedlikehold av egen autentiseringsløsning viste seg å være tidkrevende og komplekst. Samtidig ville en tett koblet Kotlin/Compose-løsning kunne gjøre systemet vanskeligere å skalere og vedlikeholde på sikt.
På bakgrunn av dette valgte teamet å endre arkitekturen. Den nye løsningen består av en Rust-basert backend som eksponerer et REST-API, en React-basert frontend og Keycloak som ekstern Identity Provider (IdP) for autentisering og autorisering. Denne arkitekturen gir en tydelig separasjon mellom klient og server, reduserer kompleksiteten knyttet til sikkerhetshåndtering og gjør det enklere å videreutvikle og skalere systemet.

Figur 6: Forenklet arkitekturdiagram med moduler
Figur 6 illustrerer et forenklet arkitekturdiagram som viser de viktigste modulene i systemet. Når en bruker utfører en handling i klienten, sender React-frontenden en forespørsel til backendens REST-API. Den Rust-baserte backenden validerer forespørselen, håndterer forretningslogikken og avgjør hvilke operasjoner som skal utføres.
Ved behov hentes eller lagres data i PostgreSQL-databasen. Dersom brukeren laster opp bilder eller andre mediefiler, lagres disse i en Cloudflare R2-bucket, mens metadata om filene lagres i databasen.
Ved autentisering videresendes brukeren til systemets Identity Provider (Keycloak). Etter vellykket innlogging mottar klienten et OIDC-token som benyttes ved senere API-kall for å identifisere brukeren og verifisere tilganger.
For å redusere responstider og avlaste databasen kan Redis benyttes som cache for ofte brukte data. Dette bidrar til bedre ytelse og skalerbarhet for applikasjonen.

Figur 7: Sekvens diagram for å laste opp et bilde
Figur 7 er et eksempel på hvordan data flyter gjennom systemet når en bruker laster opp et bilde.